Skredulykka ved Singla 1881
En drøm redda 4 mennesker
Den 12. april 1881 kommer to åttringa fra Helgeland over Lyngen på vei til Finnmarkfisket. Det var fire mann på hver av åttringan, de fleste fra Alstadhaug og Bjørnør.
Etter en lang og strabasiøs dag, finn de ut at de treng kvile og segle oppunder Lille-Singla og fortøye der for natta. De kryp inn i båthusan sine, lage seg litt mat og legg seg ned på briskan.
Utpå natta våkner høvedsmannen på den eine åttringen med at han drømte så uhyggelig. Gjennom drømmen har han fått et varsel om at snyskreda snart skal komme rasanes ned gjennom fjellsida og knuse båtan. Kanskje hadde han sedd opp på Singel-fjellan før han kraup til køys, og tenkt...
Han tar varslet alvorlig, vekke karan sine og sei at de skal ro vekk.
Ombord på den andre åttringen er alt rolig, karan søv etter en lang dag på havet. På kamratbåten banke dem i sida og rope at de fær sin vei før skreda kommer. Ingen reaksjon.
Slik står det i Skjervø kirkebog for året 1881 - register over døde:
Død 13.4.1881: Andreas Pedersen Holmvik f. 1825, Ole Jacobsen Leinæs, Alstadhaug, Hans Nilsen Leinæs, Alstadhaug og Kornelius Johansen Tjerstad, Bjørnør.
"Omkom ved at et snøskred om natten faldt over og knuste deres båt ved Singlen."
Den eine åttringen med fire mann ombord kom seg altså unna fordi høvedsmannen deres var sanndrømt og overtruisk. Fire mann mista livet under Singla den aprilnatta fordi de ikke trudde på drømma...
Hvor har vi denne historia fra?
I 60 år og vel så det fortalte folk på Arnøya om skreda som tok folk i en åttring bakom Lille-Singla, men ingen visste det som egentlig hadde hendt inntil Alfred Pedersen fra Lauksletta tilfeldigvis treffer en mann på 100 år ute på Andenes i 1944. Ennå som 100-åring var denne mannen, Anders Pedersen, sprek og åndsfrisk. De kommer i prat og Anders spør Alfred om han veit av en plass som heiter Singla. Det visste sjølsagt Alfred, og så fikk han høre den merkelige historia om skredulykka i 1881. Gamlingen hadde nemlig vært mannskap på den åttringen som tok drømmevarslet på alvor og rodde vekk.
Ulykker i Lauksund
Den 30. september 1844 tok havet to mann fra Nikkeby.
Det var gårdmann Jan Larsen og ungkar Nils Lassesen.
ooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo
Året 1853, den 15. januar kom to mann fra Lauksund bort på sjøen.
Det var gårdmann Anders Simonsen, 45 år, og ungkar Peder Brun Angell, 22 år.
oooooooooooooooooooooooooooooooooooo
For året 1867 finner vi denne notisen i kirkebokas register over døde:
12/11: Ungkar Knut Lars Knutsen, 21 år
Ungkar Johan Peder Karlsen, 22 år
Ungkar Lasse Hansen, 20 år
Alle fra Nygaard.
"Omkom paa Søen udenfor Løgø. De vare ude for at fiske og overfaldtes av Storm og Rok. Baaden antages at være fyldt. Ulykken sandsynlig skeet langt fra Land."
(Tre unggutter borte fra ei lita grend. Fins det noen tradisjon om denne ulykka lenger?)
oooooooooooooooooooooooooooooooooo
Den 10. januar 1874 blei en ulykkesdag i Lauksund. Fire mann kom bort på sjøen "utenfor Lauksund", en av dem blei funnen:
Ungkar, hjemmeværende sønn, Klaus Korn. Karlsen, Moldforvik, f. 02.09.1854.
Enkemann Jørgen Hendriksen, Nikkeby, f 1832
Ukonfirmeret Christoffer Larsen fra Raveklseidet, f 1859
Ungkar Lars Ludvig Jensen fra Helnes, f 1827
Bare Klaus Karlsen blei funnen.
oooooooooooooooooooooooooooooo
Kirkeboka avslører så mangt. Den forteller f.eks. hvordan det gikk til da Jon Ole Johannessen fra Sotnes omkom like ved land i 1879, i februar.
"Roede i meget beruset tilstand på en sten like ved land, falt av båden og druknede."
Jan Ole var 37 år.
ooooooooooooooooooooooooooooooooooo
Den 18. september 1881 omkom ungkar Arne Johannessen fra Nikkeby på sjøen. Han var 31 år.
Den 30. nov. 1889 omkom Nils Bertelsen fra Nikkeby på ei reise til Badderen "for at hente sild."
Ulykker i Kågsund
Kågsund har krevd mange menneskeliv. I råsegltida kunne det vel være en lumsk plass med kastevinder.
Like før jul i året 1880 (13. desember) skjedde det ei stygg ulykke i Kågsund da fire unggutter fra Lauksletta og Tyvdal setta til. De hadde vært i Kvænangen for å fiske sild, står det i kirkeboka (det spørs vel om de ikke bare hadde vært der inne og kjøpt agnsild), båten var overlasta, og uværet stort, står det. I kågsundet kollsegla de. Det var:
Simon Martin Johannessen, Løgslett, f 1864
Nils Martin Larsen, Løgslett, f 1865
Thomas Andreas Olsen Kvamme, Løgslett, f 1858
Johan Martin Severin Mikalsen.
Etter våre notater skulle Johan Martin være født i 1873, men det må vel være feil avskrift. Man hadde vel ikke med en 7-åring inn til Kvænangen i svarte adventa.
Det er i år hundre år sia denne ulykka skjedde. Fins det tradisjon om dette i Lauksund?
Lauksundulykka 1897
Slik står det i kirkeboka for 1897: "Thomas Mikal Wilhelmsen, Løgslett, f 1872, omkom under fiske i Løgsund, ikke fundet," Denne ulykka kan folk ute i Lauksund fortelle om den dag i dag. Ulykka krevde et menneskeliv, de to andre i båten, Johannes Karlsen og Isak Pedersen blei berga.
Carl Johan Bentsen har saksa beretninga om denne ulykka fra Tromsø Stiftstidene for året 1897. Ulykka skjedde 8. februar 1897.
"Søen har i aar ogsaa krevet sitt offer her i Løgsund, atter paa en underlig maade. Mandag den 8. februar var tre gutter fra Nygaarg ude for at sette en line. Efter setningen roede de under land og derefter langs ved landet. Medens de ror, er de saa uheldige at for nær land, saa baaten hugger fast i fjøren. Stedet var nærsøgt, med brat land, saa naar søbaaren drog ud, huggede baaden sig fast, og i et nu hvelvede den, saa omtalte 3 gutter maatte hoppe fra baaden, saa den ikke skulle komme paa dem. Alle tre fik fat i hvelvet som gik 6 gange rundt, Da hvelvet havde gaaet 5 gange rundt, var ennu alle tre fast i baaden. Da opdaget en af gutterne, Thomas Wilhelmsen, en baad som kommer de forulykkede imøde, og seger til de andre at nu kommer der redning.Men i det samme redningen er der for haanden, gaar hvelvet for 6. gang rundt, og er Thomas Wilhelmsen borte for bestandig. De to andre gutter blev berget og bragt til Moldforvik i daarlig tilstand, men er nu ganske friske igjen. Paa en saadan maade at komme bort, maa man kalde ligegyldighed, og er andre til advarsel, at de ikke roe saa nært land."
Slik slutter innsenderen til Stiftstidende sin beretning, med å løfte pekefingeren. Om han hadde grunn til det denne gangen, skal være usagt. En av sønnene til Isak Pedersen forteller at guttene valgte å ro innafor et skjær for å ta en snarvei og dermed ta inn på kameratbåten.
|